Gamle varer – evig liv – del 2

Gamle  varer  –  evig  liv  –  del  2

MANDELSTANG fra 1897

Et Freia-produkt helt siden 1897, kanskje enda lenger. I 1897 tjente en kvinnelig arbeider på Freia 14,5 øre pr. time og en mannlig 34 øre, og for fem øre kunne man få kjøpt en Mandelstang. Det forteller litt om hvilken luksus sjokolade var på den tiden, leser vi på hjemmesidene til Kraft Foods. Dagens Mandelstang har sannsynligvis tilsvarende ingredienser og utseende som Mandelstang anno den gang. Til langt ut på 70-tallet ble Mandelstangen både produsert og pakket for hånd. Også dagens produksjon innebærer en uvanlig stor grad av håndarbeid.

1027d68b-5d9b-4486-854a-0cf4865f3ee9

POTETMEL fra før 1900

Mel av poteter ble et industriprodukt mot slutten av 1800-tallet, og Potetmelfabrikkenes Salgskontor ble konstituert i 1941. I 1982 slo denne organisasjonen seg sammen med Brennerienes Forening og dannet Norske Potetindustrier. Noen år senere, i 1994, slo de lokale brennerier og potetmelfabrikker seg sammen med sin fellesorganisasjon, og dannet det som i dag er HOFF Norske Potetindustrier. Potetmel er et glutenfritt, naturlig stivelsesprodukt som brukes i bakevarer, sauser, kjøtt— og fiskekaker. Opp gjennom årene har det oppstått en rekke gode råd for bruk av potetmel, nemlig som flekkfjerner, mot bleieutslett, kviser og gnagsår, som blomsternæring og til stiving av duker – for å nevne noe.

SUNDA fra 1930

Pålegget med honningsmak og muskelguttunge på boksen kom på markedet allerede i 1930. Stabburet lager dermed et av de eldste produktene på påleggsmarkedet.

SOLO fra 1934

Solo ble lansert i Norge i 1934. Soloens «far» i Norge, Torleif Gulliksrud, jobbet på 1930-tallet i det svenske firmaet K.B. Nordisk Import. Det var han som tok med seg oppskriften på Solo fra Spania til Tønsberg Bryggeri. Navnet Solo ble hentet fra moderdrikken, «Naranjina Solo» (appelsin alene), som ble utviklet av dr. Trigo i Valencia før den begynte sin flukt mot nord. Solo ble på kort tid

tilgjengelig over hele landet. Brusen hadde frem til 1960-tallet størst markedsandel i Norge, men ble da forbigått av Coca-Cola. I 1999 ble den også forbigått av Pepsi og ble nr. 3 med en markedsandel på 7 prosent. Solo er for mange symbolet på norsk brus. Den inneholder 8 prosent appelsinråsaft.

KVIKKLUNSJ fra 1937

I 1937 kom første prøveproduksjon av Kvikk Lunsj på markedet, forsøksvis med mørk sjokolade. 2000 esker ble produsert og sendt ut for å se om sjokoladen falt i smak hos publikum. Det gjorde den ikke! Det meste ble returnert til Freia og solgt til de ansatte for en billig penge. Så prøvde man med lys sjokolade, og dette produktet gikk rett hjem. Idealet i 30-årene var «en sunn sjel i et sunt legeme», og alle skulle ut på tur. Kvikk Lunsj ble tursjokoladen, det lille måltidet som skulle gi ekstra energi ute i det fri. I 60-årene ble fjellvettreglene trykket på baksiden av emballasjen. Senere er det fulgt opp med annen turistinformasjon.

HAPÅ fra 1949

Under krigen var det mange familier som karamelliserte sukret kondensert melk hjemme. Denne ideen var grunnlaget for å starte produksjon av Hamar Pålegg i 1949. Senere kom forkortelsen HaPå. Fremdeles et populært påleggsprodukt under Nestlé-paraplyen.

LEVERPOSTEI fra 1949

6ae81378-943b-48b1-8e6b-6beb3c82571e

Stabburet Leverpostei ble lansert i 1949. Tradisjonen med å avbilde et barnefjes på boksen ble introdusert seks år senere, i 1955. Tradisjonelt var det bare et guttefjes på leverposteiboksen, men i 2003 kom det for første gang også en jente på boksene. Barna som figurerer på boksene i dag er Pia fra Drøbak og Jon fra Langesund. Begge to har vært avbildet på boksene siden 2003. Denne artikkelen del1 og del 2 er i sin helhet lånt fra Aftenposten.