Gamle varer – evig liv – del 1

Gamle  varer  –  evig  liv  –  del  1

Noen varemerker i daglighandelen er for antikviteter å regne, med fartstid helt fra 1800-tallet. Hva gjør dem så seiglivede?— Mat har evne til å vekke følelser, drømmer og opplevelser. Dette er kjerneprodukter i den norske matkulturen, gode, gamle, tradisjonsrike produkter som gir følelser av nasjonal og familiær tilhørighet, sier forbruksforsker Annechen Bahr Bugge. For vi er grunnleggende konservative og tradisjonsbundne, og endringer skal skje langsomt. Særlig når det gjelder matretter er de historiske linjene lange. Det som blir en tradisjon, kan beskrives som en særdeles vellykket innovasjon den gang da, forklarer Bugge. Et eksempel er kjøttkaker, som ble moderne middagsmat den gang kjøttkvernen var ny i siste halvdel av 1800-tallet, altså en meget suksessfull innovasjon som kom for å bli. I dag er kjøttkaker i brun saus det produktet Fjordland selger mest av.

Nostalgi

Bugge beskriver knippet av produkter som nostalgisk mat som vekker følelser om svunne tider.- Og det vil vi ha. I en undersøkelse svarer 44 prosent at «maten jeg fikk under oppveksten er den beste maten jeg kan få», og det er de yngste (15 – 24 år) som svarer mest positivt – og til og med økende positivt – i forhold til tidligere undersøkelser. Potetmel og Viking Melk betegner hun som typisk norske fremstillingsmåter som representerer overleverte matlagingsteknikker og matretter. Når hun intervjuer folk i forbindelse med forskningsarbeider, begrunner de ofte matvaner med «slik gjør man det bare» eller «det lærte jeg av mamma».

7077590-to-nye-strdser-til-samlingen-1

Usunne pålegg

Flere av disse produktene kom på markedet i en tid da energirik kost ble oppfattet som en forutsetning for å få sunne og friske barn. Forbruksforskeren tror ikke produkter som Sunda, HaPå eller Stabburets leverpostei hadde vunnet marked hvis de ble introdusert i dag. De er eksempler på mat som vår tid oppfatter som ernæringsmessig feil. – Det er nostalgien som holder liv i dem. Påleggene representerer matkultur, både mor og mormor har spist det samme og overlevert tradisjonen gjennom kjærlig omsorg og matpakker. Som i seg selv er symbolikk og tradisjon og bånd mellom generasjonene, konkluderer hun.

Transfett

Kvikklunsj-suksessen er også tuftet på norskhet og tradisjon, ettersom sjokoladen er knyttet til tur i skog og fjell. Bahr Bugge berømmer den – og markedsføringen – som dyktig laget. Kvikklunsj passerer som «et lite måltid» til tross for at den inneholder transfett (kjeksen) og lys, søt sjokolade uten næringsverdi.Søtsaker har i det hele tatt fått en nokså problematisk matkulturell status. Kobling til natur og friluftsliv hjelper godt, mener forskeren.

Luksus

— Solo forbindes også med tur og norskhet, den har noe ekte over seg som cola’en mangler. Mandelstang er jeg mer usikker på, men trolig kom populariteten med den tids nymotens kolonialvare. Både mandel, appelsin og risengryn var nemlig luksusartikler som ga status.

VIKING MELK fra 1891

img_8190_0

Norges eldste dagligvareprodukt. Sukret kondensert melk hadde vært på markedet siden 1850-årene. Johan Olav Olsen (senere Sopp) utviklet den første brukbare metoden til å produsere usukret kondensert melk på blikkboks. I 1889 ble Melkefabrikken på Kapp etablert, og i 1891 ble de første vikingmelk boksene sendt ut. De besto holdbarhetsprøver i både varme og kalde strøk. Interessen var så stor at Nestlé i Sveits kjøpte opp fabrikken på Kapp allerede i 1898, men Viking Melk— produksjonen der ble nedlagt i 1928. Inntil 2001 ble den laget i Levanger. Da Levanger-fabrikken ble solgt fra Nestlé til Normilk, måtte Nestlé finne en ny leverandør. Det var ikke mulig i Norge. I dag leverer derfor CreMilk i Kappeln, Schleswig-Holstein i Tyskland, Viking Melk til norske forbrukere. Produktet markedsføres ikke, salget beskrives som brukbart selv om volumet er noe synkende. Viking Melk kan brukes til alt, sauser, kakebakst, vafler, karamellpudding. Den gjør fløtens jobb, men er magrere. Denne artikkelen del1 og del 2 er i sin helhet lånt fra Aftenposten.